Finanspublikasjonen Investornytt.no hadde nylig en dekning av Vitae Investments sin forretningsmodell og investeringskonsept. Vi har gjengitt artikkelen nedenfor:

Du har kanskje fÄtt med deg markedsfÞring pÄ Facebook av Vitae Investments som er blitt en Norsk aktÞr i England som investerer i eiendom. I England har selskapet fÄtt svÊrt gode tilbakemeldinger. Vi har fÄtt et unikt innblikk i grunderen bak selskapet Nordmannen Per Magnus StrÞm, dette er hans historie pÄ hvordan han har skapt lÞnnsomhet pÄ utleie og reinvestering i et svÊrt attraktivt marked.

Grundern har i lengre tid hatt tilhold i England og skapt en nisje med sosialt ansvar og bĂŠrekraftig investering.
 
Man kan kjÞpe en helt vanlig eiendom med lÄnefinansering, pusse opp pÄ moderate budsjetter, leie ut til «vanlige» folk, og fortsatt sitte igjen med en positiv cashflow etter at renter og driftskostnader var betalt. DET klarer man ikke mange steder i Norge idag forklarer Per Magnus StrÞm som er daglig leder i Vitae Investments pÄ videolink fra England.

Hvordan havnet du i England og hvordan avdekket du potensialet for Ă„ drive denne modellen i England?

I starten av 2016 deltok jeg pÄ en rekke seminarer og kurs rundt eiendomsinvestering i regi av ulike internasjonale aktÞrer og coaching-selskap, og ble raskt klar over at eiendomsmarkedene i ulike land kan vÊre svÊrt forskjellige, spesielt nÄr du ser pÄ forholdet mellom kjÞpspriser og leiepriser. Jeg Þnsket i utgangspunktet Ä bygge opp en eiendomsportefÞlje i Norge, men med relativt lave leiepriser og hÞye kjÞpskostnader syntes jeg dette var et mindre attraktivt regnestykke.

Fortell litt om deres modell og operasjoner i England?

Innskudd fra investorer benyttes direkte til kjĂžp og/eller oppgradering av egnede eiendommer, gjerne i kombinasjon med kortsiktige byggelĂ„n (bridging finance). Det er mange kriterier som inngĂ„r i valg av prosjekter; stĂžrrelse, nabolag, nĂŠrhet til sentrum og andre fasiliteter, behovet for slike prosjekter i den lokale kommunen, etc. Men fremfor alt mĂ„ prosjektet vĂŠre Ăžkonomisk selvbĂŠrende og ikke belaste Ăžkonomien i selskapet. Med dette mener vi at verdiĂžkningen etter oppgradering – i kombinasjon med leieinntektene sĂ„ snart prosjektet er i drift – skal kunne nedbetale all kortsiktig gjeld i lĂžpet av 24 mĂ„neder (dvs all innskutt kapital blir frigjort ved refinansieringen). 

Hvordan oppnÄr man dette resultatet?

Det er i praksis to mĂ„ter Ă„ oppnĂ„ dette: Enten er prosjektet ‘lett’, dvs en rask og relativ billig oppussing uten strukturelle endringer eller byggesĂžknader, og fĂžrste faktura kan normalt sendes kommunen allerede etter 3-4 mĂ„neder forklarer StrĂžm.
 
Da kan eiendommen refinansieres betydelig raskere, og leieinntekten i den resterende perioden Ăžremerkes tilbakebetaling av kortsiktig gjeld.
 
Alternativt kan en eiendom trenge betydelige arbeider, ofte i kombinasjon med utvidelse og/eller bedre utnyttelse av eksisterende areal. Da snakker vi fort 12 mÄneder eller mer fÞr inntekten begynner Ä komme inn, men refinansiering pÄ bakgrunn av den nye verdivurderingen vil frigjÞre betydelig mer kapital. 24-mÄneders kriteriet stÄr fortsatt ved lag.
 
Det ideelle prosjektet har gjerne litt av begge deler, dvs en andel av eiendommen som kan ferdigstilles og gi inntekt relativt raskt, men samtidig ha et utviklingspotensiale som kan realiseres over litt tid. Goffs Residence i Eastbourne som er vÄrt nyeste prosjekt, er et godt eksempel pÄ dette: Eiendommen hadde allerede godkjenning for bruk som hybelhus med 12 boenheter; etter en lett omstrukturering av planlÞsningen kommer det 4 ekstra leiligheter innenfor veggene av det eksisterende bygget, og pÄ toppen av det hele ser vi for oss et separat nybygg med 12-16 enheter i hagen.
 
Sistnevnte krever selvfÞlgelig en godkjent byggesÞknad, men prosjektet er selvbÊrende ogsÄ uten dette forklarer StrÞm.

Lokal kunnskap til myndigheter og muligheter er nĂžkkelen for Ă„ lykkes i markedet, hva har dere gjort for Ă„ tilegne dere denne kompetansen over tid?

I mange tilfeller har det ikke vÊrt spesielt vanskelig Ä levere bedre tjenester enn det kommunene hadde fra fÞr, bÄde hva gjelder standarden pÄ eiendommene men ogsÄ forhold rundt drift og administrasjon. Enkelte utleiere mÄ sies Ä vÊre direkte uegnet til Ä tilby husrom til vanskeligstilte, mens utleiere flest skygger banen nÄr det er snakk om leietakere med kommunal garanti eller direkte plassering.  Her har man en fordel Ä vÊre norsk og strukturert sier Per Magnus StrÞm. 

“De fleste representanter fra kommunene eller andre tilknyttede instanser som besĂžker eiendommene vĂ„re for fĂžrste gang blir imponert over standarden. Vi har absolutt ingen hĂžy standard, men alt er i god stand, solid, praktisk og godt isolert – og ikke minst holdes det rent og ryddig.”

image

Og skape gode relasjoner og bygge kultur har Vitae Investments ogsÄ en sosial profil vi er stolt av. Bildet er tatt av leietagere med samtykke. Foto: Vitae Investments.

Fortell litt om utviklingen i prosjektene til nÄ? Hva er det som skaper en egde for nettopp dere i England?

Etter ialt 11 gjennomfĂžrte prosjekter har vi et veldig konkret bilde av hva som inngĂ„r i et vellykket prosjekt. Vi har prĂžvd ulike tilnĂŠrminger og strategier siden oppstarten, og har nĂ„ en klar ‘oppskrift’ pĂ„ veien videre. Kommuner i andre deler av landet opplever de samme problemene som vi kjenner godt, og vi ser ingen grunner til at vĂ„r strategi ikke skulle gi gode resultater i resten av landet.  

VĂ„rt ‘interne’ mĂ„l er Ă„ vĂŠre den foretrukne tilbyder av denne type boliger. Dette betyr at vi skal vĂŠre den mest profesjonelle aktĂžren, ha de mest kompetente ansatte, og tilby de mest egnede boligene. Dette fokuset har resultert i alt fra gode IT- og BMS systemer (building management systems), et komplett sett med management plans og guidelines, strukturert opplĂŠring og kompetanseheving av ansatte, og ikke minst en bevisst tilpasning av boliger til ulike behov. 

Tilpasning til rullestolbrukere har blitt et stort tema, og samtlige kommuner skriker etter slike boliger. Som du sikkert kan forestille deg, sÄ er et gammelt Victorian style rekkehus ikke spesielt egnet til dette formÄlet forklarer StrÞm.

Hvordan er det finansregulatoriske  opp i mot dette? Det er stort sett Norske investorer pÄ laget?

TilnÊrmingen til norske investorer har vÊrt naturlig av flere Ärsaker. FÞrst og fremst er jeg selv norsk, og hadde de fÞrste investorene med pÄ laget allerede fÞr jeg flyttet til England. Flere fulgte i kjÞlvannet av de fÞrste, og siden har det vÊrt natulig Ä fortsette i dette sporet. Word-of-mouth begynner Ä bli betydelig, og det er hyggelig Ä se at vÄre kunder er veldig fornÞyde og anbefaler oss til andre. I tillegg er det regulatoriske rammeverket annerledes. I Norge faller vi utenfor Finanstilsynets krav til konsesjon, ettersom vi verken tilbyr finansiell rÄdgivning eller formidler kapital til andre prosjekter enn vÄre egne, dette har PwC vurdert i en rapport.

Hvordan sikrer dere transparens i investeringen og hvordan kan investorer monitorere utviklingen?

Vi sender ut jevnlige nyhetsbrev til alle kunder, typisk annenhver mĂ„ned. Disse inneholder informasjon om fremdrift i prosjektene, nyheter fra Storbritannia som er relevante for bransjen, historier fra vĂ„re beboere, for Ă„ nevne noe. Tilbakemeldingene vi fĂ„r pĂ„ disse er veldig positive – folk synes det er givende og flott Ă„ fĂ„ anledning til Ă„ fĂžlge konkret med pĂ„ hvordan kapitalen deres benyttes, og de aller fleste setter stor pris pĂ„ det sosiale aspektet av dette avslutter StrĂžm.